Topp_10_hoytider

Høy terskel for å markere andre høytider enn de kristne

Barnehager unnlater å markere andre religiøse høytider enn de kristne fordi personalet ikke føler seg kompetente. Forskere mener de bør spille mer på foreldre fra andre kulturer.

I rammeplanen for barnehagen står det at barnehagen skal bidra til at barn får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner – og til tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen.

Forskerne Kristine Toft Rosland og Audun Toft har undersøkt barnehager i fire kommuner på Helgelandskysten i Nordland. Alle barnehagene hadde flere barn fra andre kulturer og religioner, men ingen av dem synliggjorde disse rundt deres høytider. Kun kristne helligdager ble markert.

– Vi vet fra andre studier at dette resultatet ikke er spesielt. Jeg tror det kan være forskjell mellom barnehager i urbane strøk og i distriktene, men generelt virker det som om barnehager synes det er vanskelig å trekke inn andre kulturer enn den norske i barnehagehverdagen, sier Audun Toft.

Føler seg usikker

Når lederne i barnehagene blir spurt om hvorfor det bare er de kristne høytidene som blir markert, er det særlig to forklaringer som blir gitt. Den ene er at personalet i barnehagene føler seg usikre på hvordan de skal markere høytider innenfor andre religioner. Den andre er at de er usikre på sin egen kompetanse, og de tør derfor ikke gå inn på foreldrenes område.

«Dette er ikke vår tradisjon. Hvem er vi som skal komme å lære dem om deres kultur?» var det noen som sa.

– Når det gjelder de kristne høytidene, leser personalet seg opp på forhånd om innhold og form. Det virker som om terskelen for dette blir mye høyere når det gjelder andre religioner. Personalet føler at det ikke blir «ekte» når de er ukjente med kulturen, sier Toft.

Foreldrene ønsker det ikke

Noen av styrerne gir andre forklaringer på hvorfor de ikke markerer høytidene til andre religioner. De forteller at det er fordi noen av foreldrene til minoritetsbarna ikke ønsker at deres religiøse høytider skal markeres i barnehagen. En av årsakene til dette kan være at disse foreldrene ønsker at barna skal lære seg norsk og integreres raskt i det norske samfunnet.

– Når styrerne møter noen foreldre som sier dette, er det lettere å legitimere at de ikke prioriterer slike høytidsmarkeringer. Hverdagen er jo ellers travel nok, mener forskeren.

Dårlig samvittighet

Ingen av styrerne som er intervjuet i undersøkelsen, er negative til å markere høytidene til andre religioner i barnehagen. Tvert imot. De vil gjerne, men vet bare ikke helt hvordan. Flere har dårlig samvittighet fordi de ikke gjør det, sier Toft.

– Alle kjente i all hovedsak til hva som står i rammeplanen om dette. De vet det er barnehagens ansvar, og de føler at de ikke gjør jobben de er satt til, sier Toft.

Forskerne mener det er beklagelig at barnehagene unnlater å markere de religiøse høytidene til minoritetsbarna. Ikke bare for minoritetsbarna selv, som mister muligheten for positiv identifikasjon og gjenkjenning, men også fordi majoritetsbarna mister muligheten til å lære om andres religioner.

Brukte ikke foreldrene som ressurs

Foreldrene til minoritetsbarna ble i liten grad brukt som ressurs i de barnehagene forskerne besøkte. Forskerne mener det er helt nødvendig å bruke foreldrene som ressurs for å utvide barnehagenes kulturelle repertoar.

– Jeg tror ikke løsningen alene er at personalet i hver enkelt barnehage skal sette seg ned og lære seg mye om andre religioner. Kunnskap er alltid bra, men kunnskap tar deg ikke over denne terskelen. For å komme i gang bør personalet trekke inn andre personer som har et nærmere forhold til de ulike kulturene og religionene i barnehagen, mener Toft.

Kilde

Toft, A. og K. T. Rosland (2014). Barnehager og høytidsmarkering: en gjennomgang og diskusjon av begrunnelser knyttet til manglende markering av ikke-kristne høytider. Prismet, 65(4), s. 211–225.

Ønsker du å dele denne siden?

×